Copyright 2014. Collegium Alfa. Webansvarlig: Cornelia Aasuldsen

Søk
  • Collegium Alfa

Freiburg, Tyskland

Guten Tag!

Tunge regnværsskyer har lagt seg over byen. De vil ikke dra igjen. De kjenner nok igjen et bergensk ansikt... Regnet trommer på ruten. Vinden piper på hjørnet. Snapchat flyter over av brunostfargede smil, solbrilleskiller, halvsvidde pølser, lunken øl. Fra Norge! Jeg vil ikke se. Jeg er på utveksling. Jeg valgte med omhu. Den mest solfylte byen – i Tyskland.

Freiburg heter den. En forholdsvis liten by, med rundt 200.000 innbyggere og 24.000 studenter. Mot øst er byen omkranset av fjell, med frodig natur og utallige friluftsmuligheter. På mange måter minner byen meg om min hjemby, Bergen. En stor forskjell er likevel umulig å unngå – klimaet. Freiburg er nemlig den byen i Tyskland med mest sol! Bare ikke akkurat denne uken… Med sin beliggenhet helt sør-vest i Tyskland er avstanden kort til både Frankrike og Sveits, og (shopping) mulighetene er gode for dagsturer eller weekendturer når Freiburg er og blir for smått.

Men nok reiselivsreklame! Jeg må få skryte av tyskerne. De er og forblir et særdeles hyggelig og åpent folkeslag! Etter å ha bodd i noen måneder med fire stykker, har jeg blitt kjent med andre sider enn den typiske tyskeren med en øl i hånden og et glimt i øyet på en kneipe. Og joda, de er veldig hyggelige. Alltid villige til å slå av en prat. Og alltid i nærheten når det kommer lyder fra kjøkkenet. Du trodde du skulle klare å bake helt stille og diskret, bare til deg? Å nei du, her må man dele! Og du rekker aldri å sette tennene i en matbit før en tysker har sagt «Guten Appetit». Noen kulturforskjeller er det jo såklart. Tyskere er nærmest fanatisk opptatt av regler. Her skal alt være på stell. Utallige papirer må underskrives av ulike personer på ulike kontorer i ulike deler av byen – samt i riktig rekkefølge. Du må bare ikke prøve å tenke utenfor boksen, for tyskerne vet hva de driver med. Her er ‘Alles in Ordnung’.

En annen stor forskjell er at de spiser middag kl 12 – og da snakker jeg ikke om pensjonistene. Hver eneste dag, i lunsjpausen, mens vi nordmenn trekker fram den noe flatklemte matpakken, spiser alle tyske studenter varm middag i universitetskantinene. Det er ikke snakk om lett lunsjmat, men god og tradisjonell helsekost, av typen snitzler, poteter og saus. Porsjoner store nok til å mette en kraftig kar på 90+kg, og få enhver i koma resten av dagen. Når tyskere ikke spiser i kantinen, er det nok av muligheter for å unngå å spise på hybelen. Et kjapt søk på tripadvisor gir meg 318 restauranter i Freiburg, sammenliknet med 182 i Bergen, som jo har noe flere innbyggere. I tillegg finnes det utallige kafeer, barer og kneiper, for ikke å snakke om det daglige markedet, isbarer, bakerier og egne sjokoladebutikker. Joda, tyskere vet å sette pris på god mat, øl og kaker!

Når det er sagt er det som norsk student nesten en fryd å gå på matbutikken. Her finnes et stort utvalg av gode varer, både fast og flytende næring, som ikke engang letter på lommeboken. Men når man jo først er på vift i utlandet, er det også viktig å spre litt norske mattradisjoner. Nylig fikk jeg samtlige rundt bordet til å prøve brunost på de ungarske pannekakene. Ikke alle fant det like nydelig som meg, merkelig nok… Ellers har jeg klart å lære en av samboerne mine i kollektivet til å spise havregrøt til frokost. Det er jo faktisk mer enn samboeren min i Norge kan.

Men så er det jo sånn at man gjerne skal studere litt innimellom alt dette spennende nye. Som fysikkstudent har jeg klart å velge den byen i Tyskland med høyest fagnivå, og jeg skal innrømme det til tider er ganske krevende. I alle fag får man oppgaver hver uke, som må leveres inn og godkjennes. I øvingsgruppene må alle regne foran på tavlen. I forelesningene bør man høre etter, for der går det fort framover. – Og alt såklart på tysk. Men miljøet i klassen er veldig godt, og i fellesrommet på toppen av fysikkbygningen, i ellevte etasje, med store vinduer, terrasse og 360 graders utsikt, finner man alltid noen å jobbe sammen med. Der hjelper alle hverandre med oppgavene.

I løpet av mine tre måneder her i Freiburg har jeg rukket å bli kjent med folk fra samtlige verdensdeler. Jeg har blitt kjent med herlige mennesker, med andre kulturer, hverdager og livssyn, og har også fått nye perspektiver. Mange av mine venner lærer seg tysk – ikke bare for gøy, men for å øke sine fremtidsmuligheter, rett og slett fordi det ikke finnes jobbmuligheter i deres hjemland. Det er noe å tenke på for norske studenter som lurer på hva finanskrise er for noe, og som blir headhuntet allerede før de er ferdig utdannet.

Så her sitter jeg, og tenker på alle hjemme i Norge, og på alle mine solbrune venner som valgte å dra på utveksling til Australia og til San Diego. Ja, her sitter jeg og venter på solen, som «alltid» skinner, med en god følelse. En følelse av å ha havnet på rett sted.


Stor hilsen fra Lotte, med oppfordring til alle som har muligheten til det om å dra på utveksling. Du kommer ikke til å angre!

9 visninger